En typisk medisinstudentsøndag! Vil jeg anta da… Jeg har vel ikke prøvd det før nå, men det viste seg å være både spennende, samt veldig latterfylt. Så hvorfor ikke bytte ut en ellers lat søndag med dette?
Helgetur! Åh, dette herlige konseptet som vel omtrent oppstod da ordet “helg” var veletablert. Min helg har vært brukt på en såkalt” helgetur”, noe som skulle vise seg å bli fantastisk.
…så lenge man glemmer begynnelsen. Det hele begynte med at jeg misset flybussen, så jeg fikk med ett ganske så dårlig tid, kombinert med behovet for en toalett. Kongekombo? Nei. Derfor løp jeg inn på do, for å gjør det man gjerne gjør på doer. Lett slang jeg jakka mi halvveis til side, og jeg ser en svart gjenstand fly gjennom lufta. “Ikke iPhone’n igjeeeeeeen”, tenker jeg. Heldigvis var det ikke det. Det var lommeboka. Med alt som hører en lomme bok til, som bankkort, førerkort, studiebevis i tynt papir og diverse andre kort. Og ja – alt dette lå og fløyt i do. Diskrét fisket jeg det hele opp med to fingre, kjappa meg til vasken, nappa ut alle korta og begynte å vaske dem. Det som ikke slo meg der og da, var at det å stå på et offentlig toalett på en flyplass å dra ut kredittkort, førerkort og bankkort av en lommebok kan feiltolkes. Noe det ble i det en halvautoritær flyplassansatt kom inn og lurte på hvorfor jeg gjemte meg her for å tømme en lommebok. Etter mye bildevisning og legitimering, så gikk det i orden gitt. Jeg løp til gate med henda fulle av løse kort, kom meg inn på flyet og fant favorittsetet 10A. Da dumpa verdensmesteren i brauting ned med sine 140 kg ved siden av meg, tiltross for at det egnetlig var et ledig sete i mellom oss. Ikke verdens beste start på en helg…
I det jeg gikk av flyet ble alt så meget bedre, og uheldighetene var raskt glemt. Stavanger var en fantastisk by, og det var ufattelig morro å nyte byen med Øyvind, Peder og vår fantastiske humor. Kake, kaffebarer, høstsol, øl, herlige middager, superfin by, vin og latter langt inn i neste dag… Dette har vært den beste helgen på lenge, og ja – jeg ble litt stavangerifisert. Kommer tilbake jeg Peder.
Restitusjonssøndagskake
Øyvind fikk sommervarm øl, laget ved hjelp av Heineken og et stykk varmtvannsbereder
For en en fin plass!
Når du ser bildet, så tenker du nok at undertegnede ikke er ved sine fulle fem en søndags morning. Det er nok på sett og vis riktig, men det å putte iPhone’n min samt min mini-JBL spiller i stekovnen på 50 grader, er ikke hverdagskost for meg heller.
I går ante jeg fred og ingen fare. Det hadde vært en bra dag – en bra dag jeg var på vei til å avslutte med en tannpuss og litt søvn, noe man gjerne gjør. Jeg snudde meg rundt, tørka fingrene mine og før jeg ante hva som hadde skjedd lå telefonen min i dass. Fra dét punktet var den gode dagen blitt til en drittdag (ironisk latter: toog du han?). Jeg nærmest kasta halve kroppen i dass, dro opp telefonen, slo den av og tørka den. Den gispet etter luft ved å la seg skru på av seg selv nonstop. Stakar!
Bastu skal være sunt, sånn veldig sunt. Telefonen min fikk en times tid på 50 grader. JBL’en var der bare for å sørge for at den blei i sin kunstige koma, og hindra selvpåskruing. Moralen her er vel at doen ikke er et av telefonens habitater. Så lenge det ikke er en dritt-telefon da…
Sånn går det når man skal multitask’e med skolearbeid og høre den siste podcasten til Misjonen på P4. Det blir for morro med Antonsen og Golden, rett og slett, noe notatene mine bærer preg av. Så jeg gjorde det eneste rette – jeg la fra meg notatene og hørte ferdig podcasten.
Her er en smakebit i disse valgtider: Partiet RØDT – Misjonen på P4
Aii… Krampe i reisefoten allerede, og det er ganske lenge til neste reisemulighet. Forslag til behandling av denne reiselysten?
Power Point. Dette tekniske vidunderet som kom for noen år siden, gjorde jo hverdagen til endel folk gansk mye enklere. Flipover’e, tavler, ark – de ble med ett litt overflødige. Det er bare synd at så få vet hvordan man skal bruke dette nymotens Power Point-greiene. Ved å fylle side opp og side ned med bare tekst ender både lytter og foreleser opp passive, og ingen lærer noen ting. I dag, derimot, kom det en kar som ikke engang skrudde på pcen. I steden dro han opp fargekritt, og gikk rolig igjennom stoffet på oldschool-måten. Jeg tror jeg aldri har lært så mye av en forelesning før.
Så… Ja til CD og kalenderbok og fargekritt og andre oldschool-ting! 
Tre finfine sommerglimt som får meg til så smile!
Sommeren har vært fantastisk! Jeg har fått tilbragt kvalitetstid med gode venner, her representert av Kim, Mari og Daniel under en svært fuktig grillings i parken. Da snakker vi ikke alkohol-fuktig, men typ ekstremskybrudd. Morro var det! 
Jeg har også tråkket litt rundt i Sør Amerika med familien. Turen var ubeskrivelig, rett og slett. Føler alikevel at dette bildet er ganske representativt, der jeg og en 110 år gammel vil kar stirrer hverandre i hvitøye. Jeg sperret veien, og han ble sint. Han “løp” mot meg, og jeg flyttet meg i ro og mak.
Har også fått jobba litt, og i tredje bilde kan du se mitt forsøk på å riste litt vett inn i Chris. Jeg mislyktes; vi lo.
Hard start på semesteret! Det er derfor jeg legger meg rolig på leseetterskudd. Alt er som normalt med andre ord. Kafé i sola, sa du, i steden for lesing? Okei!
Som det fremgår av bloggens oppdateringsfrekvens, så skjer det ikke så mye. Det er ikke sant, for det skjer en hel del egentlig. Feilen ligger hos undertegnede, og jeg velger å skylde på skrivesperre og alt det vanlige.
Akkurat nå er jeg tilbake i studiebyen, og jeg lover å være flinkere med å oppdatere og skrive ting som sannsynligvis har svært varierende kvalitet. Så da er du informert, samt advart. Ellers er alt bra!
